Dialogforum

PROFIL

NYHETER

GRUPPER

BILDER

Monica fikk et møte med Dialogforum og derfra gikk hennes vei til et kristent miljø. Hun er fra Vestlandet i begynnelsen av 30 årene. Hun har lenge lett etter et kristent miljø som ikke bare kan bygge troslivet hennes opp, men et trygt miljø som er imøtekommende, ikke fordømmende og kan bidra i et felleskap videre der hun kan finne sin plass i troslivet og menighetslivet:

Jeg er oppvokst i en kristen familie med kristen mor og søndagskristen far. Bestemor var aktiv i Ebeneser Volda.
Jeg vokste opp på Vestnes, hvor det var et veldig lite kristent miljø, men jeg var med på speider og på leir da jeg var liten. Da jeg var i tenåra var det lite av slikt, da gikk jeg heller på bygdedans, som var den store greia.

Etter ungdomsskolen gikk jeg på kristen folkehøyskole i Ulsteinvik, deretter bodde jeg i Kristiansund hvor jeg var med i et tensing-kor.

I Oslo begynte jeg å savne ”normale” folk (folk jobber mye og velger å ikke gå ut). Foreldrene mine foreslo da at jeg kunne begynne på Alfakurs, for det skulle være lett å være med på og bli kjent med folk. Jeg valgte nærmeste kirke, og tenkte at jeg kunne begynne på alfakurs der. Det var sju personer der, fem av dem tilhørte kirka. Der traff jeg også Herman Nikolai, som var opptatt av å komme i kontakt med andre kristne og være med folk. Han fortalte om Dialogforum og at det minner om Alfa. På Dialogforum var det lav terskel, alle typer folk og møtene uforpliktende. Slik kom jeg i kontakt med Dialogforum.

Jeg begynte på Dialogforum med ei venninne som heter Lene og som ble frelst for tre år siden, henne traff jeg på Misjon Gjestegård i Drammen kristen tvkanal. Hun ble med på et møte i Dialogforum, og der var også Herman Nikolai og et par ikke kristne og agnostikere. Lene og jeg fant ut at vårt behov var å møte karismatikere, pinsevenner og folk som var opptatt av Den hellige ånd, så vi la inn et ønske om å treffe en ekte pinsevenn, gjerne fra Filadelfia. Vi fikk kontakt med Silje Veronica fra Filadelfia, som var åpen, hjelpsom og inkluderende.

Sammen med Silje Veronica fikk vi svar på spørsmål om Den hellige ånd og åndsmakter. Vi snakket også en del om helbredelsesprosesser, om fortid, sår og slike ting – og at det kan være en prosess å komme gjennom.

En kveld ville Silje Veronica ta oss med til Ungfila. Vi var tre stykker, meg selv, Silje Veronica og Lene. Lene var sliten og hadde hodepine og ville helst gå hjem. Men Silje Veronica følte sterkt at vi skulle gå til Ungfila og ba om lov til å be for Lene og hodepinen. Det fikk hun lov til, og etter en tid følte begge at vi skulle på møtet. Det var vårt første møte på Ungfila på en fredagskveld, og det var morsomt! Vi følte oss litt gamle, vi var 30 og 33 ... Etterpå var vi med på kafé og traff ok mennesker der.

Jeg likte veldig godt Dialogforum fordi det var åpent og lav terskel, og de som har dette er åpne og flinke til å sette i gang samtaler om tro, de peiler inn hva det er behov å prate om.

En kveld satt det en veldig negativ agnostiker der som først ikke ville gå dit, men som syns det var så hyggelig etter hvert at hun ikke ville gå til slutt. Ble heftig prat. Dialogforum er et fint sted å starte for veldig mange som søker. Det kan være søkende mennesker, passive kristne. Etter hvert innser en kanskje viktigheten av å finne kristent miljø – og de som driver Dialogforum åpner for å få kontakt med rette personer alt etter behov.

Vi har vekslende behov: noen ganger har vi behov for å åpne vår horisont – vi trenger å høre hva annerledes troende tenker. Andre ganger trenger vi å prate med andre kristne. Det jeg synes var godt med Dialogforum er at det er på tvers av kirkesamfunn. Dialogfum blir dermed en virkelig brobygger mellom ulike trossamfunn.

Det har vært veldig spennende. Jeg har gått på Alfakurs i Storsalen, jeg har vært på leir, og har nå meldt meg som leder. Jeg har også tatt et nådegavekurs i Filadelfa døråpner, jeg har vært med på Jesuskvinner-konferanse i Jesus Church, og er nå i kontakt om å få være med i en såkalt celle i Filadelfia. Eller har vi et kunstprosjekt for barn som står på trappene. Jeg har i tillegg fått vært med på Oase tre dager hørt på blant annet Einar Ekerhovd. Der traff jeg folk fra Alfakurset og Nådegavekurset. Ellers skal jeg til Barcelona og har lyst å finne et kristent miljø der. Jeg tenker å høre med Sjømannskirken og gå på kafé der. Håper er å komme i kontakt med noen der som jeg kan bli kjent med og treffe under oppholdet.

Jeg gleder meg å komme tilbake til Oslo etter jul, da skal jeg bli med på Dialogforum og Alfakurs igjen.

Jeg har lært hvor viktig det er å bo sammen med andre kristne, og jeg merker hvor viktig de kristne livsverdier er i hverdagen. Det er viktig å kunne støtte seg til andre kristne når jeg har det tøft, de gir gode råd i forhold til ikke-kristne, som ofte har litt andre verdier. Jeg er ferd med å danne et kristent kollektiv, og jeg har et forslag om å ha ukentlig bønnemøter, etter mønster fra husmenigheter i Tyskland, som jeg har hørt om. Det synes jeg virker veldig spennende.

Intervju med en agnostiker:

intervjuet med Agnostiker Frode

Hvilke forventninger hadde du til IML?

Det hele bunnet i en nysgjerrighet i å lære om andres livssyn og hva troende tenker. Det blir noe begrenset dersom man kun leser bøker. De gir innsikt i teori, men møte med levende mennesker er mer konkret. Jeg fikk høre om dere etter å ha googlet på DIALOG der jeg fant HNMs adresse.

Hvilke mål hadde du i dialogforumet?

Fremme de verdier og synspunkter jeg står for. Å lytte til hva andre tenker er også inspirerende.

Hvordan har du blitt møtt?

Jeg har opplevd å bli respektert og det har vært en god tone mellom oss i forumet. Dialogen har aldri blitt i en form som går ut på å omvende, men i tråd med det som sto på websiden der respekt og åpenhet har vært fokus.

Hva husker du best fra dialogforum?

Om det finnes en Gud og hvilke syn man har på etikk og moral har vært mest spennende.

Hva har vært mest utfordrende?

Det mest utfordrende har vært at jeg ofte har vært den eneste ikke troende. Det kan være tungt å være alene. Den siste gangen var det flere ateister som var interessant. Da blir dialogen mer behagelig og man får en følelse av å ikke stå til rette for eller være i forsvars posisjon. Samtidig liker jeg å bli utfordret

Har dialogen ført til bekreftelse eller endringer i ditt livssyn?
Jeg er blitt mer sikker på at et agnostisk livssyn er det riktige for meg.  Jeg ble ikke mer usikker på eget ståsted, men dialogforumet har bidratt til å tenke annerledes og utvide min egen horisont.  Samtidig har jeg gjennom dialogen blitt mer overbevist om at agnostisisme ikke passer for alle, på samme måte som kristendom ikke passer for alle.  Alle må finne sin egen vei, og det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for meg.

Jeg er også blitt meget overrasket over at en adventist og katolikk i forumet har såpass mange felles berøringspunkter ut i fra det jeg har sett og hørt om forholdet mellom de to trosretningene.

Jeg har gjennom dialogen lært at agnostisismen ikke passer for alle. Noe passer for noen og andre livssyn eller religioner passer for andre. Av den grunn er det ingen behov for misjon. Man må selv finne sin egen vei. 

Jeg er også blitt meget overrasket over at en adventist og katolikk i forumet har såpass mange felles berøringspunkter ut i fra det jeg har sett og hørt i historien.

Hvorfor har dialog forumet vært viktig?

Jeg tror det er viktig å snakke om å lytte til andres verdier, og snakke om felles mål der agnostikere også har plass i det store bildet.

Intervju med en adventist:

Intervju med Adventist Cato

Hvilke mål hadde du i møte med dialogforumet?

Mitt mål var å være en representant i debatten, samt å få mer forståelse for andre og skape forståelse for det teologiske syn jeg står for som adventist.

Hvordan har du blitt møtt?

Jeg har blitt møtt med respekt, gode spørsmål og gode svar.

Hva har vært mest utfordrende?

Man blir mer konfrontert med ateister som utfordrer vår tro mer enn av de nyreligiøse som ofte er mindre konkrete. Med ateistene ble det en bedre dynamikk da det er flere kontraster. Det blir mer en argumentativ teoretisk måte å forholde seg til ateister på enn de nyreligiøse som ofte spiller på sine erfaringer som det er vanskelig å måle. Deres argumentasjon er mer erfaringsbasert og vektlegger i mindre grad logikk og argumentasjon. Betoningen av subjektive opplevelser gjør det vanskeligere med dialog. Det har vært noe sykdomsfrafall som gjør at vi av og til er få i gruppen.

Hva lærte du mest i å være i en dialoggruppe?

Jeg har fått en bedre forståelse i møte med både ateister og Moon bevegelsen. Det var mye som var nytt og som jeg visste lite om. Dialgoen fremmet mye kunnskap og forståelse av hvem vi er og hva vi tror på.

Hvordan har organiseringen fungert?

Det har vært en løs struktur som har fungert fint. Jeg har ikke følt behov for et strengere opplegg og dialogen har gått av seg selv.

Opplever du at din tro har nærmet seg andres tro?

Det har vært mye likt mellom de ulike kirkelige menighetene. Det er ikke overraskende i seg selv. Det har likevel vært et personlig møte der man har blitt kjent med levende mennesker. De fleste har respekt for andres tro, noe som har gjort at det har vært lettere å komme til noe felles og respektere der man er ulike.  Målet har ikke vært enighet, men å høste inn mer kunnskap fra andre. Å lære mer av andres tro og synspunkter er en verdi i seg selv.

Har du blitt mer sikker i din tro?

Nei, den tror jeg har er fortsatt den samme og den har ikke blitt noe mer forsterket eller blitt svekket.  Men jeg sitter med mer kunnskap og i dialogen kan vi sammen skape flere broer mellom de kristne trossamfunnene.. Da er det viktig at man har en stemme i dialogen.

;