|
|
 |
||||||||||
|
|
| Dette er et av mange eksempler på
hvordan Gud kan tale direkte til oss – særlig hvis vi kommer
sammen som Jesu disipler – men også når vi er alene: ”Jeg har ikke forlatt dere, jeg er hos dere i mitt ord, i Mesteren Jesus. Hvis din tomhet skal bli fylt, din fortvilelse bli til håp, din død til liv, din manglende orientering i tilværelsen til et liv med mening og mål, må du begynne å leve ditt liv som Mesterens disippel: Lytte til Hans ord, fatte tillit til Ham, avsløres i Hans lys, la sannheten i Hans vesen bryte løgnens makt i dine tanker og følelser, i ditt hjerte. Dine gamle ønsker om lykke, framgang og suksess, rikdom og menneskers beundring – alt dette som i virkeligheten er tomhet, løgn, en kilde til mørke i ditt indre – alt dette velkjente tynger deg. Men når du i ditt hjertes dyp vil meg, og når mitt ord er ditt livs mester, så kan ingenting av dette skille deg fra min kjærlighet, så kan ingenting av dette bli til et mørke som skjuler deg for meg. Tre inn i mitt lys! La bare ditt gamle jeg rystes og frykte for sin undergang! Tre inn i lyset, inn i mitt nærvær, inn i helligdommen, og lukk opp ditt hjerte for mitt nærvær, min kjærlighet som den er i Jesus – min renhet, hellighet, skaperglede, mitt tjenersinn. Da blir også ditt hjerte – da blir også du selv – et tempel for mitt nærvær, et kosmos hvor det før var kaos. Jeg har da tent et lys av mitt lys og lagt min hellighet inn i den del av verden som er din: Og det skal bli lys på ny!” Disipler – har del i Gud og hverandre og deler sine liv og sine ressurser med hverandre - Vår felles lengsel er å være mysteriet – Jesu kropp – uavhengig av om vi er rike eller fattige, kvinne eller mann, norsk eller innflytter - Sammen søke svar på livets gåter og bli født inn i det gode liv Disipler blir aldri ferdigutdannet. Vi er alltid på vei. Underveis fyller Mesteren oss med sitt nærvær, med en dyp visshet om at vi er kommet hjem – med glede, fred, håp. Den enkelte av oss kan ikke romme hele Mesterens undervisning eller forstå hans person fullt ut, men sammen kan vi dele med hverandre det vi har sett og mottatt. Når vi deler dette med hverandre blir de felles erfaringene større – ja større enn den enkeltes erfaringer. Da får den Usynlige og Ukjente et Ansikt. Da aner vi mysteriet – Jesus Kristus i blant oss og i oss. |
|
