Møtestedet
Er frelse mulig? Kan tro og viten forenes? Kan vi be for de døde?
Det er slike spørsmål Dialogforumet treffes på kafé
for å finne ut av.
Terje (antroposof): Hva mener dere det vil si å bli
frelst? Er det at man ikke kommer til helvete, eller at man begynner
å gjøre gode gjerninger?
Trond (protestant): Frelse vil si at vi får del i Guds
natur.
Terje: Hva skjer hvis man ikke blir frelst?
Trond: Jeg tror det finnes en fortapelse, og jeg tror den fortapelsen
begynner allerede her på jorden. Her handler den om å leve
for seg selv, i mørket og alene. Synd isolerer oss, både
fra Gud og mennesker.
Terje: Men hvis jeg da lever i mørket, ensom og alene.
Trenger jeg Kristus for å vende om til lyset?
Trond: Jeg tror at i det å be Kristus om frelse ligger
det en bekjennelse av at jeg trenger hjelp. Jeg innser sannheten om
meg selv. Møtet med Kristus avslører at vi ikke er så
gode som vi kanskje tror. Jeg tror det handler om å slippe frykten
for å bli avslørt.
Thea (katolikk): Dessuten trenger man noe å omvende seg
til, og bare Kristus var helhjertet og uten synd. Helgener var det bare
til en viss grad.
Terje: Men da vil jeg nesten si det er bedre å tro på
Buddha. En som selv har levd i synd og omvendt seg er mer troverdig.
Trond: Men Jesus ble prøvd i alt. Han var lik mennesket
i alt, uten i synd. Mennesker som har levd i synd og omvendt seg kan
sikkert veilede andre, men siden Jesus er frelseren kan han gjøre
mer enn det. Han kan hjelpe oss, løfte oss ut av mørket.
Han er mer enn et forbilde.
Terje: Interessant. Men for meg er ikke frelse et begrep. Jeg
tror ikke frelse finnes.
Viktig dialog
Dialogen er i full gang. Det er mandagskveld på en kafé
i Oslo. Det er fullt rundt bordet av unge og engasjerte mennesker. Forumet
har sitt utspring i den økumeniske bevegelsen I Mesterens Lys,
med Trond Strømme og Herman Nikolai Massen i spissen. I Mesterens
Lys har som mål å dele evangeliet med åndelig søkende
mennesker. I halvannet år har de hatt dialoggrupper bestående
av kristne, antroposofer, mormonere, nyreligiøse og søkende
mennesker.
– Dialog er både spennende og nødvendig. Vi kan komme
sammen å kjempe mot negative
–isme ord som rasisme og materialisme. Det er viktig at vi blir
kjent med hverandre som medmennesker, for med gode relasjoner er det
lettere å bygge broer og å utfordres. Vi blir venner, vi
driver ikke bare grupper, sier Herman Nikolai.
Han mener de på tross av ulike trosretninger står sammen
om mange etiske og økologiske spørsmål, og i disse
kan de styrke hverandre.
– Eksempelvis er bønn viktig både for oss kristne
og mormonere, fordi vi begge forholder oss til noe som er større
enn oss selv. Vi kan om ikke annet enes om denne viktigheten, mener
Nikolai.
Terje som er antroposof mener det er viktig å teste hvor man selv
står.
– Å få andre perspektiv hindrer sekteriske tendenser.
Det er utrolig gøy å utfordre tankene. Vi lærer mye
her, men er langt fra enige, smiler Terje.
Som antroposof tar Terje utgangspunkt i Rudolf Steiner sin filosofi.
Han tror ikke den endelige åpenbaringen er kommet, og prøver
å forene en vitenskapelig holdning med mystikk. Det gjør
han ved å nærme seg mystiske erfaringer på en systematisk
måte.
– Jeg forstår ikke begrepet tro. Jeg tenker at det handler
om underkastelse og det å sette seg selv til side. Da jeg leste
om antroposofien hvor viten også har en stor plass, opplevde jeg
at her er det noe som svarer til meg, som lever og som er troverdig,
sier Terje som også har filosofiutdannelse.
Fordommer
Thea som er katolikk mener forumet kan avskaffe en og annen fordom.
– Jeg kjenner jo lett at jeg kan vært uenig og kjenne fordommer
bare mot dere andre som er kristne her, mot dere som er pinsevenner
eller tilhører statskirken. Jeg har jo selv en følelse
av å tilhøre Moderkirken. Det er ganske underlig, at bare
vi som er her kan se så forskjellig på ting, sier Thea.
Og ler litt.
– Tror dere vi virkelig kan lytte til andre hvis vi selv har et
bevisst standpunkt? spør Terje.
– Det er jo viktig å ha en referanseramme for å vite
hvor man står og hvem man er. På den måten kan vi
orientere oss og ha en identitet, mener Helén som er pinsevenn.
– Vi kan jo si som Gadamer; det er viktig å ha et utgangspunkt,
men det er også viktig å ha viljen til å gi det opp,
mener Halvor som tilhører statskirken, men som likevel er søkende.
Hvor mye som oppgis denne kvelden skal være usagt. Men dialogen
går. Om skjærsilden, om tro og gjerninger, om at ja til
Kristus betyr å si nei til noe annet. Er det mulig å tro
på noe man ikke ser? Og var Jesus Guds sønn?
Til slutt kommer servitrisen for å opplyse om at serveringen stenger
om ti minutter. Resten av lokalet er nesten tomt. Det er snart på
tide å ta de nye impulsene med seg hjem. Om en måned fortsetter
dialogen.
